REKLAME
Også i Alicante, Elger og Benidorm var plassene fulle. Det kreves mer grensevern, støtte til Ceuta og oppklaring av Marokkos rolle. For Pedro Sánchez blir krisen også vanskelig fordi kritikken for lengst ikke lenger bare kommer fra PP og Vox.
Mellom 15 000 og 18 000 mennesker i Alicante, rundt 7 500 i Elche og mer enn 5 000 i Benidorm: De landsomfattende demonstrasjonene til støtte for Ceuta mobiliserte også tusenvis av mennesker på Costa Blanca onsdag. I tillegg til spanske flagg og solidaritetserklæringer ble det mange steder også ropt krav om at statsminister Pedro Sánchez og innenriksminister Fernando Grande-Marlaska skulle trekke seg.
Mer enn 260 byer og kommuner hadde sluttet seg til oppropet. I Madrid ble det telt rundt 50 000 deltakere, i Ceuta selv rundt 20 000. Krisen ved Spanias nordafrikanske grense har dermed endelig blitt et landsdekkende politisk tema.
I slutten av juli kom mer enn 70 000 mennesker fra Marokko til Ceuta i løpet av to dager. Mer enn 90 prosent skal nå ha returnert, opplyste Sánchez torsdag i Kongressen. Regjeringen har opprettet ekstra innkvarteringsmuligheter og vedtok i begynnelsen av september et hjelpepakke på 309 millioner euro til sikkerhet, offentlige tjenester, humanitær bistand og økonomien i Ceuta.
Spørsmålet om hvordan denne ekstraordinære massebevegelsen oppstod, er fortsatt politisk betent. En rapport fra Centro Nacional de Inmigración y Fronteras beskriver aksjonen som planlagt og peker også på oppførselen til marokkanske sikkerhetsstyrker. Det finnes blant annet indikasjoner på at enkelte tjenestemenn skal ha ledet migranter i retning av grensen. Rapporten gir imidlertid ikke noe holdbart bevis for at regjeringen i Rabat har beordret aksjonen.
Demonstrasjonene dreier seg hovedsakelig om strengere grensekontroll, mer personell og tekniske ressurser til politiet og Guardia Civil, ekstra støtte til Ceuta samt lovlige tilbakesendelser av personer uten oppholdstillatelse. Det kreves dessuten større engasjement fra Den europeiske union.
I manifestet fra Elche ble enhver form for rasisme og hat uttrykkelig avvist. Samtidig hadde mange arrangementer et tydelig regjeringskritisk preg. PSOE og Compromís deltok derfor for eksempel ikke på demonstrasjonen i Elche; de anså arrangementet for å være for preget av partipolitikk.
I sin etterlengtede uttalelse i Congreso de los Diputados holdt Sánchez fast ved sitt hovedstandpunkt torsdag: Det foreligger så langt ingen konkrete bevis for at den marokkanske regjeringen har planlagt eller organisert den massive tilstrømningen. Dersom slike bevis skulle fremlegges, vil Spania reagere konsekvent.
Samtidig varslet Sánchez at det ville få konsekvenser. Varslings- og koordineringsmekanismene skal gjennomgås, og alle rapporter som regjeringen har mottatt om dagene før 30. juli skal offentliggjøres. Sánchez uttalte videre at ingen etterretningstjeneste hadde forutsett omfanget av grensepasseringene.
Madrid holder fast ved det strategiske samarbeidet med Marokko. Etter hendelsene skal det imidlertid vurderes på nytt, og beskyttelsen av Ceuta og Melilla skal sikres i større grad på europeisk nivå.
PP-leder Alberto Núñez Feijóo oppfordret Sánchez til å trekke seg i Kongressen og beskylder regjeringen for å ha ignorert advarsler og vært for ettergivende overfor Marokko. Vox skjerper angrepene ytterligere og snakker om at regjeringen har sviktet når det gjelder å beskytte den spanske grensen.
Politisk sett er imidlertid motstanden fra eget leir viktigere for Sánchez. Sumar krever en mer omfattende redegjørelse for Marokkos rolle. Fra Izquierda Unida kom krav om personlige konsekvenser dersom det skulle bekreftes at avgjørende informasjon ikke ble videreformidlet innenfor Innenriksdepartementet. Også ERC og Podemos har åpent stilt spørsmål ved Sánchez‘ hittil fremlagte forklaring om Marokko. PNV og Junts hadde allerede presset på for at regjeringssjefen skulle møte i kongressen tidligere enn opprinnelig planlagt.
Ceuta-krisen fører ikke til et umiddelbart regjeringsfall. Den rammer imidlertid Sánchez på et sårbart punkt: Koalasjonen hans har ikke eget flertall i parlamentet.
PSOE har for øyeblikket 121 parlamentsmedlemmer, Sumar 26. Til sammen utgjør dette 147 av de 350 setene i Kongressen. For å oppnå absolutt flertall kreves det 176 stemmer. Sánchez er derfor fortsatt avhengig av støtte fra blant annet ERC, Junts, EH Bildu og PNV ved viktige avstemninger.
Jo mer disse partiene i fellesskap tar avstand fra et tema, desto vanskeligere blir det for regjeringen å sikre flertall for lover og andre sentrale tiltak. Nettopp der ligger den politiske eksplosiviteten i Ceuta-krisen: Det er ikke opposisjonen alene som truer Sánchez‘ handlingsrom. Det avgjørende er om partiene som hittil har støttet regjeringen i parlamentet, vil fortsette å samarbeide.
REKLAME
