Skal man krysse grensen like før de 183 dagene er omme, beholde bostedet i hjemlandet eller rett og slett ikke søke om residens? Det sirkulerer utrolig kreative teorier rundt den spanske skatteplikten. Noen av dem høres overbevisende ut – inntil man tar en titt på de faktiske reglene.
Det finnes temaer der alle på Costa Blanca plutselig blir eksperter. 183-dagersregelen er utvilsomt et av dem. Over en kaffe i Dénia, under middagen i Altea eller blant naboene i Moraira telles oppholdsdager, bosteder sammenlignes og forbløffende strategier utvikles for å unngå å komme for nær det spanske skattevesenet. Spesielt populær er forestillingen om at man bare trenger å forlate landet i tide i noen dager, beholde hovedboligen i utlandet eller gi avkall på den grønne «Residencia». Da er skatteplikten allerede oppfylt.
Det er ikke helt så enkelt. For det spanske skatteverket, Agencia Tributaria, er ikke utelukkende interessert i hvor mange dager noen tilbringer på Costa Blanca. Også økonomiske og familiære forhold kan være avgjørende.
I henhold til artikkel 9 i den spanske inntektsskatteloven (Ley 35/2006) regnes en person i utgangspunktet som skattemessig bosatt dersom vedkommende oppholder seg i Spania i mer enn 183 dager i løpet av et kalenderår. Det avgjørende er kalenderåret fra 1. januar til 31. desember – ikke en vilkårlig periode på tolv måneder. Den som overskrider grensen på 183 dager, oppfyller dermed i utgangspunktet et vesentlig kriterium for spansk skattemessig bosted. Skattemessig bosted kan imidlertid også foreligge ved kortere opphold. Loven tar nemlig hensyn til ytterligere kriterier, særlig sentrum for de økonomiske interessene. Og det er nettopp her misforståelsene begynner.
De mest utbredte mytene om 183-dagersregelen – og hva som egentlig stemmer
En av de mest populære ideene: Å reise til Frankrike like før de 183 dagene er omme, tilbringe noen dager der og deretter returnere til Costa Blanca. Problemet: 183-dagersregelen fungerer ikke som et stoppeklokke som startes på nytt etter hver utreise. Oppholdstidene innenfor et kalenderår legges sammen. I tillegg kan såkalte sporadiske fravær, det vil si sporadiske fravær, tas med i beregningen, med mindre det på tilstrekkelig måte kan dokumenteres at vedkommende er skattemessig bosatt i et annet land. En helgetur fører derfor ikke til at beregningen starter på nytt.
182 dager i Spania, resten av året et annet sted – er skatteplanleggingen da i boks? Ikke nødvendigvis.
I tillegg til oppholdets varighet tar den spanske skattelovgivningen også hensyn til hvor tyngdepunktet for den økonomiske virksomheten eller interessene ligger. Den som for eksempel driver den vesentlige delen av sin økonomiske virksomhet fra Spania, kan være skattemessig bosatt selv om oppholdet varer i færre enn 184 dager. I tillegg kommer familieforhold: Dersom ektefeller som ikke er lovlig separert og deres mindreårige barn som er avhengige av dem, vanligvis bor i Spania, kan det under de lovfestede forutsetningene foreligge en rebuttabel presumpsjon om skattemessig bosted. 182 dager er derfor ingen garanti for at man ikke er skattemessig bosatt i Spania.
Også denne oppfatningen holder seg hardnakket. Men oppholdstillatelsen («Residencia») og skattemessig bosted er to forskjellige ting. Det grønne «Residencia»-beviset bekrefter oppholdsregistreringen for EU-borgere og statsborgere med tilsvarende rettigheter. Det avgjør imidlertid ikke alene hvor inntekten skal beskattes. Dette gjelder også for Fast oppholdstillatelse, retten til permanent opphold, som i utgangspunktet oppnås etter fem år med lovlig opphold. Omvendt kan noen allerede være skattemessig bosatt i Spania uten å ha fullført den påkrevde oppholdsregistreringen.
I denne artikkelen forklarer vi hvilke dokumenter som faktisk kreves for påmeldingen Oppholdstillatelse på Costa Blanca: Søknad, dokumenter og frister.
En registrering i folkeregisteret i hjemlandet er ikke noen fribillett. Det avgjørende er ikke bare hvilken adresse som står oppført på et dokument, men hvordan de faktiske forholdene ser ut. Den som fortsatt eier en bolig i Tyskland, Nederland, Belgia eller et annet land, kan likevel være skattemessig bosatt i Spania. Det blir mer komplisert når begge landene, på grunn av sine respektive regler, anser en person som skattemessig bosatt. Da kan bestemmelsene i den aktuelle dobbeltbeskatningsavtalen komme til anvendelse. Her kan blant annet den permanent tilgjengelige boligen, personlige og økonomiske bånd samt det vanlige oppholdsstedet spille en rolle. Et sekundærbolig alene løser altså ikke problemet.
Hvor pengene kommer fra, avgjør ikke automatisk skattemessig bosted. Den som har skattemessig bosted i Spania, er i utgangspunktet underlagt spansk inntektsskatt (IRPF) på sin globale inntekt. Dette kan omfatte utenlandske pensjoner, lønn, leieinntekter og kapitalinntekter. Dette betyr imidlertid ikke at alle inntekter må beskattes to ganger. Dobbeltbeskatningsavtaler regulerer hvilket land som har rett til å beskatte bestemte inntekter, og hvordan dobbeltbeskatning kan unngås eller reduseres. Spesielt når det gjelder utenlandske pensjoner, varierer reglene avhengig av opprinnelsesland og pensjonstype.
Vi forklarer mer om dette i artikkelen vår Pensjon på Costa Blanca: Skatt og helseforsikring.
Forestillingen om at ingen kan spore oppholdet uten innreisestempel, er også risikabel. Agencia Tributaria kan i forbindelse med en skattesak ta hensyn til ulike opplysninger for å vurdere faktisk opphold og økonomiske forhold. Dette kan for eksempel omfatte reisedokumenter, dokumenterte opphold, bank- og kontraktsopplysninger eller andre relevante bevis. Ved beregningen av oppholdsdager skiller den spanske skattemyndigheten mellom påviste oppholdsdager, oppholdsdager som kan utledes av omstendighetene og eventuelle sporadiske fravær som skal tas med i beregningen. Den som regelmessig pendler mellom flere land, bør derfor dokumentere sine faktiske opphold på en oversiktlig måte.
Tilfelle 1: Ekteparet med to bosteder
Et par tilbringer fem måneder på Costa Blanca og resten av året i hjemlandet. Der ligger fortsatt deres livscentrum, og deres skattemessige bosted kan dokumenteres tilsvarende.
Det faktum at paret eier en eiendom i Spania, gjør dem ikke automatisk til skattemessige innbyggere i Spania. Det kan imidlertid foreligge andre skatteforpliktelser i Spania, for eksempel på grunn av eiendomsbesittelsen.
Tilfelle 2: Entreprenøren med 150 oppholdsdager
En næringsdrivende er offisielt bosatt i utlandet, men tilbringer en betydelig del av året i Spania. Han driver sin viktigste økonomiske virksomhet fra sitt hus på Costa Blanca.
Selv om han oppholder seg på stedet i mindre enn 184 dager, kan han likevel anses som skattemessig bosatt i Spania på grunnlag av hvor hans økonomiske interesser er konsentrert.
Begge eksemplene viser hvorfor en ren kalenderberegning ikke er tilstrekkelig. Den skattemessige klassifiseringen avhenger av de faktiske omstendighetene.
Situasjonen blir særlig vanskelig for personer som bor, arbeider eller har inntekter i flere land. Når to stater i henhold til sine nasjonale regler anser en person som skattemessig bosatt, må det undersøkes om en dobbeltbeskatningsavtale gjelder, og hvilken stat bosattheten da skal tilordnes. Agencia Tributaria beskriver i denne sammenheng en trinnvis vurdering, der for eksempel den faste boligen og sentrum for livets interesser spiller en rolle. Et viktig dokument er attesten om skattemessig bosted (Attest for skattemessig bosted) fra den kompetente skattemyndigheten. Den kan bekrefte skattestatusen overfor en annen stat. Dette er noe annet enn en bostedsattest eller den spanske «residencia». De som bor på tvers av landegrensene, bør derfor ikke vurdere sin skattemessige status utelukkende på grunnlag av oppholdslister eller oppføringer i folkeregisteret. Noe mange overser: Spania beregner i utgangspunktet etter kalenderår
I den spanske inntektsskatten skilles det i utgangspunktet ikke mellom et halvt år som skattemessig bosatt og et halvt år som ikke-bosatt for fysiske personer. Den skattemessige statusen vurderes i henhold til spansk nasjonal lovgivning for hele kalenderåret. Et bostedsbytte midt i året fører derfor ikke automatisk til to separate spanske skatteperioder. Ved internasjonale flyttinger kan imidlertid dobbeltbeskatningsavtaler og regelverket i det andre landet reise ytterligere spørsmål.
Hva innbyggere på Costa Blanca faktisk bør være oppmerksomme på
De som pendler mellom Spania og et annet land, bør ikke utelukkende fokusere på tallet 183. For å kunne foreta en pålitelig vurdering er det de faktiske oppholdsdager, økonomiske aktiviteter, familieforhold og, i gitte tilfeller, skattemessig bosted i utlandet som er relevante. Det er også viktig å skille mellom skattemessig bosted og enkelte skatteforpliktelser. Selv ikke-bosatte kan være pålagt å betale skatt i Spania, for eksempel på visse inntekter fra spansk eiendom.
Våre Veiledning for å bo og arbeide på Costa Blanca forklarer hvordan skattespørsmålene henger sammen med NIE, oppholdsregistrering og andre saker hos myndighetene.
183-dagersregelen er altså ikke en oppfordring til kreativ kalenderplanlegging. En kort tur til Frankrike kan være en hyggelig avveksling. Som skattestrategi er den imidlertid ikke særlig egnet i seg selv.
Det avgjørende er ikke triksene knyttet til kalenderen, men de faktiske levekårene og de lovfestede kriteriene for skattemessig bosted.
REKLAME
