Costa Blanca Magazin

Arbeid på Costa Blanca

Forskjeller og særtrekk for ansatte i Spania og Tyskland

Arbeitsverträge und Arbeiten an der Costa Blanca

Arbeidslovgivningen i Spania og Tyskland er til dels svært forskjellig når det gjelder kontraktsrett, skatt og arbeidstakerrettigheter. Begge landene har imidlertid strenge arbeidsrettslige regler som skal beskytte arbeidstakerne og sikre rettferdige arbeidsforhold.

Kontraktsrett

I Tyskland er det vanlig at ansettelseskontrakter er tidsubegrensede. Tidsbegrensede kontrakter er bare tillatt på visse vilkår, f.eks. for en bestemt oppgave eller for å dekke opp for en annen ansatt. Kontrakten må også inneholde visse opplysninger, for eksempel om type arbeid, arbeidssted, arbeidstid, lønn og ferierettigheter.

Både tidsbegrensede og faste kontrakter er vanlige i Spania. Tidsbegrensede kontrakter kan inngås av ulike årsaker, f.eks. for en bestemt oppgave, for sesongarbeid eller som vikar. Også her må kontrakten inneholde visse opplysninger, på samme måte som i Tyskland.

Skatt og trygd

I Tyskland trekkes inntektsskatt og trygdeavgifter (for pensjon, helse, pleie og arbeidsledighetsforsikring) direkte fra lønnen. Arbeidsgiveren betaler en del av trygdeavgiftene.

I Spania trekkes også inntektsskatt og trygdeavgifter direkte fra lønnen. Arbeidsgiveren betaler også en del av trygdeavgiftene. Sosialforsikring omfatter pensjon, helseforsikring og arbeidsledighetsforsikring.

Arbeidstid og rett til ferie

I Tyskland er den lovbestemte maksimale arbeidstiden 8 timer per dag, men den kan utvides til opptil 10 timer hvis gjennomsnittet på 8 timer per dag ikke overskrides i løpet av en 6-måneders periode. Den lovfestede ferieretten er på minst 24 arbeidsdager per år med en seksdagers uke.

I Spania er den lovbestemte maksimale arbeidstiden 9 timer per dag, med en maksimal arbeidsuke på 40 timer. Den lovfestede retten til ferie er 30 kalenderdager per år.

Oppsigelsesvern og sluttvederlag

Tyskland har et sterkt oppsigelsesvern som gjør det vanskelig for arbeidsgivere å si opp ansatte uten saklig grunn. Ved oppsigelse har de ansatte rett til sluttvederlag, som vanligvis fastsettes gjennom forhandlinger eller rettsavgjørelser.

Spania har også sterke lover om ansettelsesvern. Ved oppsigelse har de ansatte rett til en lovfestet sluttvederlag, som vanligvis er 20 dagers lønn per arbeidsår, avhengig av de nøyaktige omstendighetene rundt oppsigelsen.

Til tross for disse forskjellene har begge landene strenge arbeidslivslover

Ansattes rettigheter og representasjon

I begge land er de ansattes rettigheter beskyttet ved lov, og det er mulig å være fagorganisert. I Tyskland er bedriftsråd en viktig del av ansatterepresentasjonen i større selskaper. De velges for å representere de ansattes interesser og delta i selskapets beslutninger.

I Spania finnes det lignende strukturer i form av „Comités de Empresa“ (bedriftsutvalg) eller „Delegados de Personal“ (personaldelegater) i mindre bedrifter. De har rett til å delta i forhandlinger om arbeidsvilkår og andre relevante spørsmål.

Svangerskaps- og foreldrepermisjon

Tyskland har en omfattende svangerskapsbeskyttelse, som vanligvis gjelder i 6 uker før og 8 uker etter fødselen. I tillegg har både mødre og fedre rett til foreldrepermisjon, som kan tas ut til barnet er 8 år gammelt. Under foreldrepermisjonen mottar foreldrene foreldrepenger, som erstatter en del av den tidligere inntekten.

I Spania har mødre rett til 16 ukers fødselspermisjon, som er fullt ut betalt. Fedre har også rett til fullt betalt pappapermisjon, som gradvis har økt i varighet og også har vært 16 uker siden 2021.

Selv om det er forskjeller i arbeidslovgivning og arbeidstakerrettigheter mellom Tyskland og Spania, kjennetegnes begge landene av et høyt nivå av arbeidstakerbeskyttelse. De eksakte forholdene kan imidlertid variere mye, og det er viktig å sette seg inn i de spesifikke reglene og skikkene i hvert land når man jobber som arbeidstaker i Spania eller Tyskland. Begge land bestreber seg på å sikre rettferdige og trygge arbeidsforhold og å finne en balanse mellom arbeidstakers og arbeidsgivers interesser.